Home


1 /
Viten

Room for Rain: Ny næringsdoktorgrad i urban klimatilpasning   

26.02.2019

Anna Aslaug Lund, landskapsarkitekt hos Gottlieb Paludan Architects i København, fikk mandag 25.02 sin doktorgrad etter å ha forsvart sin avhandling "Room for Rain – the city as a garden and the future of streets". Her kan du lese et kort intervju med Anna om prosjektet. Avhandlingen handler om hvordan håndtering av økte nedbørsmengder kan bidra til å øke livskvaliteten i byene våre ved at vi tar i bruk arkitektoniske, sanselige og rekreative verdier. Anna Aslaug Lund har gjennomført prosjektet som en næringsdoktorgrad (nærings-ph.d.) i samarbeid med Gottlieb Paludan Architects, Rambøll og Københavns Universitet.

Her kan du lese et kort intervju med Anna om prosjektet.

Hvorfor valgte du nettopp gaten som byrom i forbindelse med klimatilpasningsutfordringen?
Ekstremnedbørsplanene (skybruddsplanene) for blant annet København bygger på at man skal håndtere så mye vann som mulig på overflaten ved hjelp av det man kan kalle landskapsbasert regnvannshåndtering. Rent praktisk betyr det at gatene vil fungere som viktige transportveier for ekstremnedbøren. Ideen med ekstremnedbørsplaner er at gatene dels skal forsinke vannet, dels gi vannet mulighet til å sige ned i grunnen og dels la vannet strømme langs overflaten og til for eksempel parker og vannløp. Planene innebærer altså at mange av gatene våre kommer til å endre karakter i nærmeste fremtid. Som arkitekt synes jeg det er både interessant og viktig å diskutere denne forutsetningen for fremtidens gater, fordi gater sett fra et sosialt og sanselig perspektiv er svært viktige byrom siden de er blant byrommene vi har mest kontakt med i hverdagen. Den helt nødvendige klimatilpasningen av byen gir oss derfor muligheten til å realisere gatens potensial som et sanselig og sosialt hverdagsrom i byen.

Hvordan bidrar ph.d-prosjektet til arbeidet med den framtidige håndteringen av ekstremnedbør i gaterom?
Et av målene med prosjektet har vært å utvide spekteret av løsninger til hvordan formgivningen av gaterom kan bidra i håndteringen av regnvann på overflaten og samtidig understøtte sosiale og sanselige verdier og forbedre forholdene for naturlige økosystemer.

Svarene kan deles inn i tre hovedgrupper. For det første har jeg undersøkt hvordan man kan utvikle et språk for å snakke om gaten som et kroppslig opplevd rom. Per i dag omtaler vi gater hovedsakelig med tekniske termer. Språket er uløselig forbundet med praksisen vår og det fysiske uttrykket et prosjekt får. Derfor mener jeg at det er viktig å ha et språk vi kan bruke for å snakke om hva gater også kan være – nemlig viktige sanselige og sosiale rom.

For det andre har jeg utviklet en slags katalog over "romlige figurer", som jeg kaller det, hvor jeg ved hjelp av tegninger og fotografier har studert variasjonen av mulige løsninger til hvordan ekstremnedbørshåndtering i gater kan understøtte sanselige og sosiale verdier. Denne delen vil for eksempel være nyttig for arkitekter og ingeniører i skisseringsfasen.

Det tredje er en metode vi kan bruke for å jobbe stedsspesifikt med ekstremnedbørsløsninger.

Som en del av doktorgradsstudiet ditt var du i en periode gjesteforsker ved Columbia University i New York. Hvilken kunnskap og hvilke erfaringer har du med deg derfra?
Columbia University er et internasjonalt knutepunkt, hvor man daglig møter forskere fra hele verden, og det ble raskt klart for meg at veldig mange av de samme spørsmålene tilknyttet klimatilpasning diskuteres i mange forskjellige land. Dermed ble det også veldig tydelig for meg at det er relevant internasjonalt å studere temaene som jeg har tatt for meg i doktorgradsavhandlingen min. Danmark er et land som ligger svært langt framme når det gjelder å samtenke klimatilpasning og andre verdier – men vi kan også lære mye av å rett blikket mot verden for å se hva de gjør andre steder.

Hva er dine viktigste anbefalinger til rådgivere, kommuner, forsyningstjenester og beslutningstakere som jobber med ekstremnedbørshåndtering i byer?
I mitt doktorgradsprosjekt peker jeg på forskjellige anbefalinger, inkludert blant annet betydningen av interdisiplinært samarbeid og viktigheten av å fokusere på naturens kretsløp. Men noe jeg gjerne vil trekke fram her som virkelig viktig, er det stedsspesifikke. Mange klimatilpasningsløsninger innebærer jo at vi transformerer eksisterende gater. Derfor er det helt sentralt for den framtidige kvaliteten i disse prosjektene, at vi forankrer dem i en følsomhet overfor eksisterende romlige kvaliteter og en lesning av blant annet eksisterende sosiale mønstre. Fremtidens ekstremnedbørsløsninger skal jo forholde seg til et ekstremt komplekst utvalg av forhold som består av alt fra kantsteinshøyder, tilgjengelighet, biodiversitet, ressursbevissthet og topografi til kulturelle normer og maktstrukturer. Jeg mener at det er helt avgjørende at vi holder fast ved denne kompleksiteten i arbeidet med ekstremnedbørssikringen av byene våre.